Tur til Mbale

15. oktober 08

I dag er det 2 uker siden vi ankom Entebbe International Airport. Jeg befinner meg i øyeblikket i Mbale, og aner konturene av mitt andre mikroskopiske kultursjokk. Dette kultursjokket er fremprovosert av to faktorer. Moses og longdrop. Men for ikke å hoppe over for mye, vil jeg ta litt om gårsdagen først. I går gikk vi på kontoret og gjorde ingenting, etterfulgt av pizza til lunsj på Pizza Inn i Kampala City. Det var ”Happy Tuesday” så da vi hadde bestilt hver vår medium pizza, fikk vi hver vår lille med på kjøpet. Perfekt niste på bussturen til Mbale. Vi hadde fått beskjed om at bussen gikk kl 2, og at vi derfor burde være på Old Bus Park senest halv 2. Litt over 1 hadde vi organisert oss på bussen, så da var det litt nedtur å finne ut at bussen ikke gikk før 3, eller når den var full. Tiden frem mot avreise gikk med til at uttallige selgere gikk frem og tilbake i midtgangen og solgte alt mellom himmel og jord. Radioer, solbriller, mat, drikke, aviser, sko, ordbøker, klokker. Ca klokka 3(da var bussen full) begynte vi snegle oss gjennom jammen i byen, og i retning Mbale. Selgerne måtte forlate bussen og roen senket seg. For en stund. Da vi nærmet oss utkanten av Kampala begynte nemlig en ny fyr å tråle midtgangen. Han solgte apotek artikler. Tannkrem, smertestillende tabletter, salver og anti-mygg-krem, men det store høydepunktet var ”African Herbal Medicin, works against (m)any diseases”. Vidundermiddelet som visstnok kunne kurere alt mellom himmel og jord. Det positive med bussturen var at jeg endelig følte at jeg fikk sett litt av ”det ordentlige Afrika”. Jordhytter, natur, bestemødre og lange skoleveier. Veien var dessuten overraskende bra.

Da vi kom fram til Mbale var sola akkurat gått ned og byen var veldig mørk. Det viste seg at strømmen hadde gått. Etter en stund kom den heldigvis tilbake, så pizza kunne bli servert på av våre kjære verter, Marit og Eline. Natten var litt spesiell. To gutter i noe som vel best kan beskrives som en kort mellomting mellom en enkelt og en dobbeltseng, var ikke ideelt, men litt søvn ble det i hvert fall. Om sovefasilitetene var enkle, så kan det uansett ikke konkurrere med doen. Longdrop er rett og slett ikke særlig til do. Jeg er utrolig takknemlig for at vi har do i huset vårt. Gleder meg allerede til å komme hjem til doen vår.

Moses var i Norge, som Act-Nower i fjor. I dag kom han på besøk og han snakket masse om Norge og alt han savnet fra Norge. Det gjorde at jeg også begynte å savne Norge litt, men det betyr vel bare at jeg begynner å sette mer pris på hvor heldig jeg er, som er født i Norge, og dermed har alle muligheter her i livet.

17. oktober 08

Nå er jeg endelig tilbake i min egen seng. Om bussturen til Mbale gikk overraskende greit var det desto verre å komme seg hjem igjen. Litt før to ankom vi Mbale Bus Park, og vi ble umiddelbart tatt hånd om av en fyr som geleidet oss bort til en buss. Det var mange ledige seter og mannen sa at vi måtte skyndte oss for bussen skulle gå. Den var allerede forsinka sa han. Alt så veldig lovende ut. Men myten om at afrikanske busser ikke går før de er fulle ble smertefullt bekreftet. Når klokka nærmet seg 4 var bussen fullt opp med 1,05 personer pr sete og x antall høner i plastikkposer, og turen mot Kampala kunne ta til. Denne bussen var langt fra noen direktebuss og stoppet både titt og ofte. Når vi endelig kom til K’la var det selvfølgelig tidenes jam. Det ble nesten for mye for både min og Anders’ tålmodighet, men en sandwich på TB, en dusj, ordentlig do og en egen seng gjør sitt for å dempe frustrasjonen.

Ps: Takk for alle kommentarer! Gleder med til å treffe Emanuel;)