fredag 30. januar 2009

Norsk invasjon av Kampala

De siste dagene i Kampala har vært ganske annerledes. Det har krydd av nordmenn. Først kom Signe og Marte fra KVS, sammen med en delegasjon fra Strømmestiftelsens Skrik-aksjon. Og samtidig kom Sagavolls safarilinje. Det har vært både spennende og morsomt og møte begge disse gruppene. De kommer utenfra og legger merke til ting på en helt annen måte enn jeg gjør når jeg har vært her så lenge. Jeg har nok blitt litt sløv. Men gjennom å høre fra disse tror jeg selv at jeg er blitt litt mer oppmerksom.

I dag la jeg merke til to små jenter, og senere en gutt som gikk langs veien og solgte mat fra kurvene sine. Resultatet er at jeg er 5 kr fattigere, to mais og ørten kasavabiter rikere. Smilet til den ene jenta er det mest oppriktige jeg noen gang har sett. Det lyste takknemlighet.

Det koster så utrolig lite. Men man må være våken. Hvis ikke risikerer man å gå forbi de mulighetene Gud gir en til å bety noe for andre.

fredag 23. januar 2009

Arua Training

18. Januar

Nå er jeg på Lois Hotel i Arua. Lunsj, middag og 7 timers busstur fra Kampala er fortært. Grensen til Kongo er 8 km unna, og om ca. 14 timer skal jeg undervise lokale Chriscere om Statistics/League Management. Hvordan organisere ulike typer turneringer og ligaer, kampoppsett, tabeller osv. Dette blir første workshop vi faktisk skal bidra på, og det er jo litt spennende.

Nå sitter vi og venter på at strømmen skal gå for kvelden. Strømforsyninga i byen er for øyeblikket stabilt dårlig, så rundt klokka ti på kvelden, er dagens tre-fire timers elektrisitet over. En tidvis svært humpete busstur, ugandiske reggae-musikkvideoer på repeat, og en gigantisk edderkopp på hotellrommet assosieres kanskje ikke utelukkende med positive opplevelser, men ”at the end of the day” er jeg i godt humør og har det bra.

mandag 12. januar 2009

Kamwokya United

Etter relativt få blogginnlegg den siste fikk jeg et kick i går kveld, så her kommer tre innlegg, totalt uten sammenheng.

Overfor Thor Haakon må jeg bare beklage at det nok en gang kommer et par fotballrelaterte innlegg. Jeg kunne unnskyldt meg med at Chrisc er bortimot synonymt med fotball, men faktum er at ingen av dagens innlegg faktisk handler om Chrisc. I tillegg til to fotballinnlegg kommer også mitt første seriøse innlegg.

På onsdag gjorde jeg min debut for Kamwokya United. På vår støvete grusbane var det duket for treningskamp mot Wandegeya FC. Til tross for ivrig treningsoppmøte før jul fikk vi aldri spilt noen kamper, men nå var dagen kommet. Oppladningen var nok ikke helt optimal. Nesten to uker med latmannsliv, og sporadisk beachfotball på Zanzibar satte sine spor. Derfor kjørte treneren på med to harde treninger mandag og tirsdag for at muzungoene skulle bli ”fit” til kamp. Resultatet var to stive og støle, norske innslag i Kamwokyas startoppstilling. Til tross stive legger og lår klarte vi oss ganske bra. 0-1 i sekken skylder jeg på manglende kamptrening, men det var nok ingen ulempe for meg at småspillet fra treningene var byttet ut med en overraskende ensformig satsing på longballs. Fra begge lag. Jeg fikk motbevist oppfatningen om at hvite er puslete og svake. Et hode høyere og ti kilo tyngre enn de fleste, og med en forkjærlighet for tøft duellspill var ikke det så vanskelig.

Begge de eksotiske innslagene ga seg i pausen, og så at lagkameratene måtte nøye seg med 1-1, tross x antall stolpeskudd. Nå skal vi ut å reise mye de neste ukene, så det blir nok ikke noen flere kamper på ei stund, nå er i hvert fall debuten unnagjort.

Mitt første seriøse innlegg

Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg? 1 Joh 3,17

Det er utfordrende å leve i et land der man stadig møter mennesker med ulike behov, som mange i Norge tar for gitt. Det er i mange ulike sammenhenger. Lagkamerater som vil ha fotballstøvler eller T-skjorter. Naboer som spør etter klær. Tiggende barn på gata. Mennesker med funksjonshemninger som ingen bryr seg om.

Jeg har lært både tidligere og på Hald at man i utgangspunktet ikke skal gi til tiggere. Ikke gi til små barn med bedende øyne, som sitter alene på et fortau, midt i millionbyen Kampala. Hvorfor? Fordi det i 99 % av tilfellene er organisert av voksne, som utnytter barn, istedenfor å skaffe seg en jobb. Jo flere som gir til tiggerne, jo mer lønnsom blir buisnessen, og flere barn blir sendt på gata for å tigge. Det er mer lønnsomt enn å sende barna på skolen, slik at de kan få en utdannelse og deretter jobb. Framtid eksisterer nemlig ikke blant fattige. Det er nå jeg trenger penger til mat, rus eller hva det enn er som er dagens behov.

Når jeg går nedover Kampala Road, mens jeg spiser en sjokolade til 1500 shilling(6 kr), føler jeg meg råtten innvending. Jeg går forbi barn som kanskje får et måltid i dag. Jeg går forbi.

Noen ganger gir jeg noen shillings. Ikke fordi jeg tror det hjelper. Men fordi det letter litt på samvittigheten.

Kjære Far,
Jeg ber om at jeg ikke må få et kynisk og analytisk forhold til fattigdom,
Jeg ber om at enkeltpersoner må fortsette å gjøre følelsesmessig inntrykk på meg,
Jeg ber om at du må la meg føle på håpløsheten i denne verden,
Jeg ber om at håpet alltid må overvinne håpløsheten,
Jeg takker deg for alt du har velsignet meg med, la det bli til velsignelse for andre,
Amen

søndag 11. januar 2009

United-Chelsea postview

Jeg regner med at jeg ikke var den eneste United-fan som ristet litt oppgitt på hodet da jeg så lagoppstillingen mot Chelsea. Giggs og Fletcher sentralt på midten. Foretrukket foran Scholes, Carrick og Anderson, som alle var henvist til benken. Mot Lampard, Ballack og Mikel virket ikke Uniteds sentrale midtbane fryktinngytende. For å toppe det hele var Gary Neville, som ikke har storspilt i sin comback-sesong, dagens høyreback.

Resultat: En opplagt og spillesugen Giggs briljerte tidvis på Old Trafford. I mine øyne var det kun Park og Vidic som var bedre. Fletcher, som alltid spiller OK, leverte helt klart OK+, og Gary Neville har ikke spilt en bedre kamp siden 2006. Totalt sett var det helt klart års(sesong)beste av United. En ryggskadet Ferdinand var ikke engang savnet, takket være Johnny Evans glimrende stopperspill. ”The Special One”, som fulgte kampen ringside, fikk garantert noe å tenke på fram mot CL-møtet i februar.

Det er bare en ting å si: Sir Alex er fortsatt et geni!

Gleder meg til fortsettelsen.

søndag 4. januar 2009

Adventsbart 08


Her er det endelige resultatet fra årets adventsbartkonkurranse. Selv om Henrik stakk av med seieren i Øst-Afrika er jeg godt fornøyd med egen prestasjon.