Screening

Nå har det blitt altfor lenge siden sist. Heldigvis har jeg en thai-venninne som har gitt meg ett spark bak. Så ho er ikke helt ubrukelig;)

De 2 siste søndagene, og lørdagen før der igjen, har vi flyktet fra Kampalas mas. Vi har satt kursen for Ndejje i Luwero District. Etter ca en time i Taxi fra New Taxi Park, downtown Kampala, var vi framme. Trodde jeg. Da var vi Bombo, og da gikk ikke taxien lengre. Da ble det boda-boda. Når jeg sitter på bodaen, på en humpete vei som ser ut til å gå til ”the middle of nowhere” føler jeg at jeg opplever Afrika. Jeg ser små barn som rusler langs veien med vannkanner som nesten er større enn det selv. Jeg ser kuer med gigantiske horn. Jeg ser primitive ovner som brenner teglstein. Jeg hører mzungu, mzungu fra ungeflokken som leker ved veien. Og plutselig ut av ingenting kommer vi til Ndejje. En liten landsby med universitet og 2(helt sykt!) fotballbaner. Som til og med er ganske gode. Etter afrikansk standard selvsagt.
Like før første kamp blir vi introdusert for et nytt fenomen. Screening. Kort fortalt går det ut på å plukke ut de som er for gamle til å spille. Litt lengre fortalt så er det svært få som har fødselsattester og derfor ingen ID som kan si hvor gamle de er. Da er det bare en ting å gjøre. Screening. Begge lagenes spillere stilles opp på rekker, og mzunguene som aldri har hørt om screening før blir bedt om å plukke ut de som er for gamle. Ingen enkel jobb for å si det sånn. Hva er forskjellen på en 16-åring og en 17-åring? Det blir bortimot bingo, en del ”benefit of the doubt” og noen misfornøyde trenere, men vi kom oss gjennom. Men jeg tror aldri screening-prossessen kommer til å bli helt naturlig for meg.

Etter kampene på lørdagen var det duket for en blandet opplevelse. Fotballkamp på den lokale puben. 200 hundre afrikanere og 2 nordmenn, to små skjermer, 50 kvadratmeter, grilla mais og Samir Nasri i storform. Det var en frustrerende, trang, engasjerende og gøy opplevelse.

Føler såpass sterkt press for å publisere noe litt kjapt at bilder får komme senere…

Nattlig besøk

Denne helga har vi hatt besøk fra Mbale. Marit og Eline kom seint fredagskveld, etter en busstur som blant annet inneholdt ei påkjørt geit. Lørdagen var vi på Nordic Sports Day, arrangert av de nordiske ambassadene. Svømme konkurransen ble en svært jevn affære der Norge tapte på målstreken for Danmark. Heldigvis kom vi sterkere tilbake i fotball turneringen. Norges Berbatov (les:undertegnede) ble mer og mer usynlig utover i turneringen, men da den feite dama sang var Norge på toppen av tabellen. Dette var for øvrig Norges første seier i fotballturneringen noen gang, og innebar stor prestisje. Og noen smågrinete dansker.

Klok av skade fra Mbale-turen vår gikk vi til innkjøp av en ekstra madrass før jentene kom. Selv om vi tror at vi ble rundlurt av dama på butikken, var vi svært fornøyd med å ha hver vår madrass når kvelden kom. Overraskelsen var derfor relativt stor da jeg, natt til søndag oppdaget at jeg ikke var alene på madrassen min….

Klokka var ca 02.07. Det var mørkt. Det hadde vært en lang dag. Og vi hadde lagt oss tidlig. Etter tre timers søvn var jeg helt i ørska. Det var da jeg så noe stort mørkt ved siden av meg på madrassen. Jeg fomlet etter i-poden for å få litt lys til å se hva det var. En Diger kakerlakk. Skikkelig bestefar-størrelse. Heldigvis så den død ut, så jeg tenkte å bare løfte litt på myggnettingen, og dytte den ut. Da var det plutselig liv i udyret, og den som kom seg ut av myggnettingen i en fei, det var meg.

Etter en rikelig dose ”Doom” var krypet dødt på ordentlig, og jeg kunne vende tilbake til drømmeland.

Her er udyret som ville dele seng med meg. Mynten er forøvrig omtrent på størrelse med en norsk tjuer.