The Cranes- Benin 2-1

Jeg legger ut ett nytt utdrag fra dagboka..

12. oktober 08

Lørdagskvelden ble litt sein så jeg skal prøve å sammenfatte helgas eskapader i kveld. Lørdags morgen våknet jeg 07.00 pga tutende taxier og mye lys på rommet, men trøtt som jeg var snudde jeg meg rundt og sov to-tre timer til. Etter frokost i sola i bakgården/hagen tok jeg fatt på dagens første prosjekt: Min andre afrikanske klesvask for hånd. Da det var et tilbakelagt prosjekt ruslet jeg bort på internettkafeen på Ntinda Shopping Centre. En herlig sandwich på TB utgjorde lunsjen før badet fikk sin etterlengtede vask. Ut på ettermiddagen testet vi ut boda for første gang, på vei til Chrisc-trening med ungene på Kira Road-banen. De var like ivrige som første gang vi møtte dem. Med ca 15 spillere på hvert lag og kun seks på banen om gangen blir det mye: ”Coach! Even me. I want to play” og ”This one can catch. Make him keeper.” Alle vil spille. Samtidig er konkurranseinstinktet svært stort. Det er ikke lett å la alle spille like mye. Særlig ikke når det stadig kommer nye spillere, og man helst skal spille ganske jevnt med de eldre guttene på motstanderlaget. Et par raid fra ”Coach”, som begynner å venne seg til mildt sagt humpete baner, greide likevel å sikre en seier og et hederlig ettmålstap, samtidig som de fleste fikk spilt ganske mye. Anstrengelsen satte spor. Det var en sliten Coach som hoppet på bodaen med kurs for en dusj. En burger på trofaste Taste Budz ble restitusjonsmat. En underholdende England-kamp, og en drepende kjedelig Italia-kamp senere, fristet søvnen mer enn dagbokskriving.

Om lørdagen var relativt slapp, har søndagen vært desto mer begivenhetsrik. Litt over ni satte vi oss i taxien med kurs for 10am-service i KPC. Pastor Gary Skinner fra Canada var en svært engasjert taler. Hoppet rundt på scenen, og hadde mye bra på hjertet. Etter møtet spiste vi en burger og gikk til innkjøp av Uganda-drakter. Dette førte til masse kommentarer og spørsmål. ”Do you support the Cranes?”

Etter burgeren gikk jeg en tur for å finne noe søtt. Jeg fant et bakeri, kjøpte noe helt middels bakverk, og gikk videre. Like etterpå kom ekspeditøren løpende etter meg, med en lapp i hånda. Jeg begynte å lure litt på hva som skjedde, kanskje jeg hadde betalt for lite eller noe. Bekymringen var grunnløs. Lappen var positiv, om enn litt flau. Telefonnummer fra ei jente i kafeen. Jeg velger å tro at det var Cranes-drakta som gjorde utslaget. Jeg får legge den i bunnen av skapet.

Etter dager og timer med forventning, og en laaang taxitur kom vi til Namboola Stadium ca kl 3. Vi fant inngangen, og passerte sikkerhetssjekken med glans. Stadion var glissent besatt, men det var virkelig liv i ugandere på fotballkamp. Uganda vartet opp med festfotball og mange store sjanser, men Benin scoret første omgangs eneste mål på én av sine to sjanser. Like etter pause løsnet det endelig for Uganda, og to scoringer i løpet av få minutter resulterte i at uganderne gikk fullstendig amok. Flaskene fløy, og det var et sykt lydnivå. At afrikanere er gode teknisk er vel ingen hemmelighet, men tempoet i kampen imponerte meg også veldig. Mot slutten måtte begge lag ta konsekvensene av det høye tempoet. Det ble mye Hawaii-fotball, med store sjanser i begge ender av banen. Likevel ble det ikke flere mål. Benin var nærmest med en heading i tverrliggeren. Seier til Uganda betyr at hvis ikke Angola slår Niger, så er Uganda videre til andre kvalikk-runde i den afrikanske VM-kvalikken. Det er bare å håpe. En sandwich på stamstedet vårt, Taste Budz rundet av en innholdsrik og gøy dag.