De siste dagene i Kampala har vært ganske annerledes. Det har krydd av nordmenn. Først kom Signe og Marte fra KVS, sammen med en delegasjon fra Strømmestiftelsens Skrik-aksjon. Og samtidig kom Sagavolls safarilinje. Det har vært både spennende og morsomt og møte begge disse gruppene. De kommer utenfra og legger merke til ting på en helt annen måte enn jeg gjør når jeg har vært her så lenge. Jeg har nok blitt litt sløv. Men gjennom å høre fra disse tror jeg selv at jeg er blitt litt mer oppmerksom.
I dag la jeg merke til to små jenter, og senere en gutt som gikk langs veien og solgte mat fra kurvene sine. Resultatet er at jeg er 5 kr fattigere, to mais og ørten kasavabiter rikere. Smilet til den ene jenta er det mest oppriktige jeg noen gang har sett. Det lyste takknemlighet.
Det koster så utrolig lite. Men man må være våken. Hvis ikke risikerer man å gå forbi de mulighetene Gud gir en til å bety noe for andre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Bra å lese. Godt poeng!! Blir så "vandt" med tilværelsen. Håper du har det bra. Og at det blir TOPP med besøk! KOs deg! So long!
Flott at du forsatt "ser"! Har du fått besøket vel på plass nå? Du må hilse dem og så må dere kose dere masse.
Artig å lese om din venninne Cecilie i Farsunds Avis i dag, når kommer ditt innlegg?
Beste hilsen fra tante Linda
saa fint du skriver :) hils vilde hvis du treffer henne (safarilinja)
Legg inn en kommentar