Infield

Her kommer to innlegg i ett:

Tour de Jinja skrevet 18 des

Nå befinner jeg meg på New Daniel Hotel i Jinja. Her har vi infield-kurs med alle Hald-studentene i Øst-Afrika. Det er stor stas å treffe igjen folk fra Hald, og jeg gleder meg masse til å treffe alle de/dere andre til våren. Vi har hatt litt undervisning, utvekslet masse erfaringer og hatt mye moro sammen.
Søndag møttes vi alle(utenom Eline og Marit) i Kampala. De to første dagene gikk mye tid til å fortelle hverandre om erfaringer og opplevelser, og i går var det duket for Tour de Jinja.

Vi fikk utdelt hver vår sykkel og satte kursen mot Nilens bredde. Pga. sykdom måtte dessverre de deltakere kaste inn håndkledet ganske tidlig. Team CSC og Team Cervelo ble tidlig etablert av henholdsvis undertegnede og Hanne, og Ole Asbjørn. Hannes rolle var å holde tempoet oppe på de første flatene, for så å slippe seg ned i "bussen", og trille til mål. Team CSC var også kjapt ute, og signerte Helge til en hjelperytter/spurter/opptrekker rolle. Helge tok også den første spurten, men den ble senere annullert fordi Astana ikke var blitt informert. Astana ble for øvrig dannet av Henrik, som også signet Anders. Team Cervelo hadde lite hell på overgangsmarkedet, og satset på et enmannslag. På første etappen satt CSC-toget seg i front, og greide å sprekke feltet skikkelig, men som gode gentlemen roet man ned tempoet da medisinsk ansvarlig fikk tekniske problemer. Inn mot første spurt lyktes Astanas Anders, og CSCs kaptein i å få en liten luke, og etter en smart taktisk manøver gikk CSC av sted med den første etappeseieren. Astana svakheter i eget lag og signet Ole Johan for å styrke laget rundt Anders. På andre etappe lyktes de tre kapteinene i å kjøre av resten av feltet i en rundkjøring, og Team Cervelo var først ute med å støte. Ole Asbjørn fikk en luke, men CSC la seg i bukken, og samlet feltet. Da feltet var samlet satte Anders inn støtet og Ole Asbjørn og sammenlagtlederen måtte begge kapitulere. Mot slutten av tredje etappe tok Helge en god føring, men til ingen nytte. På et oppløp med sterk helling, kraftige fartshumper og voksne "potholes" var det Ole Asbjørn som gutset mest, og sikret Cervelo en etappeseier. Deretter fulgte en transportetappe med båt fra Victoriasjøen til Nilens Kilde, og videre oppover Nilen. "Hviledagen" var svært etterlengtet blant utøverne. Fjerde, og siste, etappe stod for tur, og Team Cervelo måtte betale dyrt for ikke å ha hjelperyttere. Ole Asbjørn ble degradert til hjelperytter i eget lag da en av de uavhengige syklistene måtte bryte. Dermed stod sammenlagtseieren mellom CSC og Astana. Hanne var falt tilbake i bussen, mens alle Astana ryttere fremdeles hang med. Henrik rykket først, men Helge tok ansvar og kjørte inn bruddet. Deretter prøvde Ole Johan, men han fikk aldri noe særlig forsprang. I siste høyresving før oppløpet kjørte CSCs kaptein lurt, og greide å støte seg løs fra gruppen. Til tross for slitne muskler og tomme energilagre holdt han hele oppløpet og kunne feire sin andre etappeseier, og med det sammenlagtseier i Tour de Jinja. En herlig dag fikk en herlig avslutning!

Three, two, one, Bungee! skrevet 20. desember

Etter en bra dag på onsdag nådde infield sitt klimaks torsdag ettermiddag. Tidligere på dagen ble det tatt påmelding til strikkhopp, og en litt usikker, halvveis håndsopprekning fra min side, ble av Henrik oppfattet som et tydelig ja, og da var det gjort. Klokka fire svingte minibussen inn på gårdsplassen og hjertet slo noen slag ekstra. Da vi kom til strikkhoppstedet, og så Nilen langt under oss, jobbet hjertet overtid igjen. Anders hadde vært på Rjukan og hoppet før, og ble derfor førstemann ut. Maria og Linn Silje stupte også ned mot Nilen før det ble min tur. Da strikken var festet, og jeg hadde beveget meg ut på kanten var det som om jeg gikk ut av kroppen min. Jeg hørte at australierne ropte: "Three, two, one, BUNGEE!" Alt inni meg ropte NEI!, men likevel tok jeg sats og stupte ned mot Nilen.

Det var en helt syk opplevelse. Det føltes helt utrolig feil å slenge seg ut fra et tårn, 44 meter over Nilen. Samtidig var det et vanvittig kick.

I går var infield slutt, og Kenyajentene så fram til noen-og-tjue-timers-busstur for julefeiring i Mombasa. Helge og Henrik tok en svipptur innom Arusha, før Zanzibar, og Ole Asbjørn og Inger-Johanne satte kursen ribbe og pinnekjøtt i moderlandet. I dag har vi sendt Hanne og Linn Silje i forveien til Zanzibar, og Eline er på vei til Addis Abeba. Så nå er det bare oss gutta og Marit igjen. Vi skal snart komme oss av gårde til Zanzibar vi også, så hvis ikke jeg kommer innom en internettkafé de nærmeste dagene vil jeg benytte sjansen til å ønske alle en riktig god jul. Nyt den norske jula, og send noen kalde tanker til Det Indiske Hav, så skal jeg nyte sola, og sende noen varme tanker i retur!