Kampala-Kisoro

Søndag 8. Mars klokka 06.30 ringte alarmen og en svært trøtt Fredrik tuslet etter hvert ut på kjøkkenet for å lage seg frokost. En time senere ankom vi Horizon Coaches. Som avtalt under bookinga en halv time før avreise til Kabale. Trøtte som vi var, gikk vi rett og la oss på bussen. Da klokka nærmet seg ti var vi litt mer uthvilte, men desto mer utålmodige da bussen omsider trillet ut av bussparken.

Bussturen gikk utrolig fint. Veienes tilstand var så som så, men klokka seks ankom vi Kabale. Fire timer senere enn planlagt, men det er sånn som skjer. Fra Kabale skulle vi finne en ny buss for å komme oss til Kisoro, men pga. forsinkelsen var det vanskelig. En spesialtaxi ble løsningen. Siden vi var 4 (Anders, Bernhard, Maqulate, og meg) var jo det ganske greit. Men å hyre spesialtaxi (les: Toyota Corolla) for bare 4 passasjerer var helt uhørt. 6 passasjerer var ideelt, 5 et minimum. Etter litt diskusjon, og graving i norske lommer gikk sjåføren likevel med på å kjøre med ”bare” oss fire. I hvert fall for en stund.

Da vi hadde fylt bensin og kjørt ca 2 minutter måtte vi av uvisse grunner stoppe for å skifte sjåfør. Her skjedde det utrolige. Ei afrikansk dame, med afrikansk størrelse på bakpartiet, ser at vi stopper og vil sitte på til Kisoro. Sjåføren ser muligheten for å tjene noen shillings ekstra, men har jo lovet at bare skulle være fire. Svaret på dette dilemmaet er ganske enkelt. ”Mama” kan jo selvsagt dele sete med sjåføren! Maqulate ble heldigvis litt streng, og sa at dette var uaktuelt. Hvordan sjåføren ville løst gireproblematikk vet jeg ikke, men det er nok like greit. Veien til Kisoro var skikkelig dårlig, og den annonserte 1,5-timersturen tok bortimot dobbelt så lang tid. Litt eksosproblemer og noen politikontroller gjorde også sitt for å forlenge turen. Men humøret var likevel bra da vi svingte inn på Countryside Guest House, og kjente på den kalde kveldslufta i Kisoro.