fredag 20. mars 2009

Da jeg ble født var alle glade

Da jeg ble født var alle glade. Mamma var glad. Pappa var glad. Til og med besteforeldrene mine var glade. Mamma og pappa passet på meg hele tiden, og ga meg alt jeg trengte. Jeg fikk tidlig være med i Misjonskirka, og etter hvert begynte jeg på søndagsskolen. Der lærte jeg om Jesus, Josef, David, og mange flere. Da jeg var sju år begynte jeg på skolen. I helgene hadde pappa fri. Da gikk vi på skiturer, gikk til bakeren, og av og til jobbet ”vi” litt, i og utenfor huset. Når jeg hadde vært ute, og lekt i snøen om vinteren, laget mamma kakao, og varmet boller.



Høsten 2007 reiste jeg til Ecuador for å besøke Misjonsalliansens prosjekter i Guayaquil. Der fikk jeg for første gang føle fattigdom og elendighet på kroppen. Kjenne lukten av søppel og kloakk. Se vaklevorne bambushytter på påler. Siden oktober har jeg bodd i Uganda. Lukten er mange steder den samme. Bambushyttene er byttet ut med jordhytter, og andre simple konstruksjoner. Menneskene er like fattige. Smilene er like varme.


Mange av hendelsene i første avsnitt kan mange kjenne seg igjen i. De er ikke ekstraordinære på noen måte. Tvert imot ganske hverdagslige hendelser. Turen til Ecuador, og å bo og leve i Uganda har fått meg til å sette stor pris på disse hverdagslige tingene. Det er nemlig ikke selvfølgeligheter.


Mange barn rundt om i verden blir ikke satt pris på. Mange barn begynner aldri på skolen. Mange barn har foreldre som strever så mye med å stille sine, og barnets, fysiske behov, at andre behov blir forsømt. Mange barn vokser opp uten mor eller far. Årsakene er mange. HIV/Aids, skilsmisser, og voldtekter, er noen av dem.


Jeg har utrolig mye å være takknemlig for. Har du noe å være takknemlig for?




PS: Hvis du, som meg, har mer enn nok å være takknemlig for, vil jeg utfordre deg til å dele noe av det for at andre kan få det bedre. Sjekk ut http://www.strommestiftelsen.no/ eller http://www.misjonsalliansen.no/ Dette er organisasjoner som gjør en kjempeinnsats i kampen mot fattigdom!

7 kommentarer:

Cecilie sa...

Jeg er stolt og grepet!
Du er flink, Fredrik.
Det er så viktig!
Stå på!
Gleder meg til å treffe deg igjen om ikke så lenge!
Gud velsigne deg. Stay cool de siste ukene. Peace

Hanne sa...

Gode ord Fredrik!
Gleder meg til å se deg igjen:)

Eirik A jobber sa...

Det er så utrolig sant,det du skriver!

Anonym sa...

Du har vokst opp under de aller best forhold, barn flest gjør ikke det. Veldig god lesning. Du har en god penn og et godt hjerte. Ta vare på deg selv.
Tante Linda

Anonym sa...

Vi synes at du virkelig har perspektiv på livet ditt. Håper du klarer å få mange andre til se noe av det du ser, og være villige til å gjøre noe med det. Gleder oss veldig til å se deg igjen. Ønsker at de siste ukene i Afrika blir gode.
Gode klemmer fra mormor og morfar.

Anonym sa...

Kjenner meg litt igjen på kakaoen og bollene. Hadde det sånn jeg å;)

Fredrik sa...

Du HAR det sånn Marius;)