Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg? 1 Joh 3,17
Det er utfordrende å leve i et land der man stadig møter mennesker med ulike behov, som mange i Norge tar for gitt. Det er i mange ulike sammenhenger. Lagkamerater som vil ha fotballstøvler eller T-skjorter. Naboer som spør etter klær. Tiggende barn på gata. Mennesker med funksjonshemninger som ingen bryr seg om.
Jeg har lært både tidligere og på Hald at man i utgangspunktet ikke skal gi til tiggere. Ikke gi til små barn med bedende øyne, som sitter alene på et fortau, midt i millionbyen Kampala. Hvorfor? Fordi det i 99 % av tilfellene er organisert av voksne, som utnytter barn, istedenfor å skaffe seg en jobb. Jo flere som gir til tiggerne, jo mer lønnsom blir buisnessen, og flere barn blir sendt på gata for å tigge. Det er mer lønnsomt enn å sende barna på skolen, slik at de kan få en utdannelse og deretter jobb. Framtid eksisterer nemlig ikke blant fattige. Det er nå jeg trenger penger til mat, rus eller hva det enn er som er dagens behov.
Når jeg går nedover Kampala Road, mens jeg spiser en sjokolade til 1500 shilling(6 kr), føler jeg meg råtten innvending. Jeg går forbi barn som kanskje får et måltid i dag. Jeg går forbi.
Noen ganger gir jeg noen shillings. Ikke fordi jeg tror det hjelper. Men fordi det letter litt på samvittigheten.
Kjære Far,
Jeg ber om at jeg ikke må få et kynisk og analytisk forhold til fattigdom,
Jeg ber om at enkeltpersoner må fortsette å gjøre følelsesmessig inntrykk på meg,
Jeg ber om at du må la meg føle på håpløsheten i denne verden,
Jeg ber om at håpet alltid må overvinne håpløsheten,
Jeg takker deg for alt du har velsignet meg med, la det bli til velsignelse for andre,
Amen
mandag 12. januar 2009
søndag 11. januar 2009
United-Chelsea postview
Jeg regner med at jeg ikke var den eneste United-fan som ristet litt oppgitt på hodet da jeg så lagoppstillingen mot Chelsea. Giggs og Fletcher sentralt på midten. Foretrukket foran Scholes, Carrick og Anderson, som alle var henvist til benken. Mot Lampard, Ballack og Mikel virket ikke Uniteds sentrale midtbane fryktinngytende. For å toppe det hele var Gary Neville, som ikke har storspilt i sin comback-sesong, dagens høyreback.
Resultat: En opplagt og spillesugen Giggs briljerte tidvis på Old Trafford. I mine øyne var det kun Park og Vidic som var bedre. Fletcher, som alltid spiller OK, leverte helt klart OK+, og Gary Neville har ikke spilt en bedre kamp siden 2006. Totalt sett var det helt klart års(sesong)beste av United. En ryggskadet Ferdinand var ikke engang savnet, takket være Johnny Evans glimrende stopperspill. ”The Special One”, som fulgte kampen ringside, fikk garantert noe å tenke på fram mot CL-møtet i februar.
Det er bare en ting å si: Sir Alex er fortsatt et geni!
Gleder meg til fortsettelsen.
Resultat: En opplagt og spillesugen Giggs briljerte tidvis på Old Trafford. I mine øyne var det kun Park og Vidic som var bedre. Fletcher, som alltid spiller OK, leverte helt klart OK+, og Gary Neville har ikke spilt en bedre kamp siden 2006. Totalt sett var det helt klart års(sesong)beste av United. En ryggskadet Ferdinand var ikke engang savnet, takket være Johnny Evans glimrende stopperspill. ”The Special One”, som fulgte kampen ringside, fikk garantert noe å tenke på fram mot CL-møtet i februar.
Det er bare en ting å si: Sir Alex er fortsatt et geni!
Gleder meg til fortsettelsen.
søndag 4. januar 2009
Adventsbart 08
Her er det endelige resultatet fra årets adventsbartkonkurranse. Selv om Henrik stakk av med seieren i Øst-Afrika er jeg godt fornøyd med egen prestasjon.
tirsdag 23. desember 2008
Zanzibar
Kjapp oppdatering: jeg er paa Zanzibar, spiser fisk, svoemmer i det indiske hav, og har booket julaften paa serena hotel.. Bortsett fra det saa har jeg det helt fint!
søndag 21. desember 2008
Infield
Her kommer to innlegg i ett:
Tour de Jinja skrevet 18 des
Nå befinner jeg meg på New Daniel Hotel i Jinja. Her har vi infield-kurs med alle Hald-studentene i Øst-Afrika. Det er stor stas å treffe igjen folk fra Hald, og jeg gleder meg masse til å treffe alle de/dere andre til våren. Vi har hatt litt undervisning, utvekslet masse erfaringer og hatt mye moro sammen.
Søndag møttes vi alle(utenom Eline og Marit) i Kampala. De to første dagene gikk mye tid til å fortelle hverandre om erfaringer og opplevelser, og i går var det duket for Tour de Jinja.
Vi fikk utdelt hver vår sykkel og satte kursen mot Nilens bredde. Pga. sykdom måtte dessverre de deltakere kaste inn håndkledet ganske tidlig. Team CSC og Team Cervelo ble tidlig etablert av henholdsvis undertegnede og Hanne, og Ole Asbjørn. Hannes rolle var å holde tempoet oppe på de første flatene, for så å slippe seg ned i "bussen", og trille til mål. Team CSC var også kjapt ute, og signerte Helge til en hjelperytter/spurter/opptrekker rolle. Helge tok også den første spurten, men den ble senere annullert fordi Astana ikke var blitt informert. Astana ble for øvrig dannet av Henrik, som også signet Anders. Team Cervelo hadde lite hell på overgangsmarkedet, og satset på et enmannslag. På første etappen satt CSC-toget seg i front, og greide å sprekke feltet skikkelig, men som gode gentlemen roet man ned tempoet da medisinsk ansvarlig fikk tekniske problemer. Inn mot første spurt lyktes Astanas Anders, og CSCs kaptein i å få en liten luke, og etter en smart taktisk manøver gikk CSC av sted med den første etappeseieren. Astana svakheter i eget lag og signet Ole Johan for å styrke laget rundt Anders. På andre etappe lyktes de tre kapteinene i å kjøre av resten av feltet i en rundkjøring, og Team Cervelo var først ute med å støte. Ole Asbjørn fikk en luke, men CSC la seg i bukken, og samlet feltet. Da feltet var samlet satte Anders inn støtet og Ole Asbjørn og sammenlagtlederen måtte begge kapitulere. Mot slutten av tredje etappe tok Helge en god føring, men til ingen nytte. På et oppløp med sterk helling, kraftige fartshumper og voksne "potholes" var det Ole Asbjørn som gutset mest, og sikret Cervelo en etappeseier. Deretter fulgte en transportetappe med båt fra Victoriasjøen til Nilens Kilde, og videre oppover Nilen. "Hviledagen" var svært etterlengtet blant utøverne. Fjerde, og siste, etappe stod for tur, og Team Cervelo måtte betale dyrt for ikke å ha hjelperyttere. Ole Asbjørn ble degradert til hjelperytter i eget lag da en av de uavhengige syklistene måtte bryte. Dermed stod sammenlagtseieren mellom CSC og Astana. Hanne var falt tilbake i bussen, mens alle Astana ryttere fremdeles hang med. Henrik rykket først, men Helge tok ansvar og kjørte inn bruddet. Deretter prøvde Ole Johan, men han fikk aldri noe særlig forsprang. I siste høyresving før oppløpet kjørte CSCs kaptein lurt, og greide å støte seg løs fra gruppen. Til tross for slitne muskler og tomme energilagre holdt han hele oppløpet og kunne feire sin andre etappeseier, og med det sammenlagtseier i Tour de Jinja. En herlig dag fikk en herlig avslutning!
Three, two, one, Bungee! skrevet 20. desember
Etter en bra dag på onsdag nådde infield sitt klimaks torsdag ettermiddag. Tidligere på dagen ble det tatt påmelding til strikkhopp, og en litt usikker, halvveis håndsopprekning fra min side, ble av Henrik oppfattet som et tydelig ja, og da var det gjort. Klokka fire svingte minibussen inn på gårdsplassen og hjertet slo noen slag ekstra. Da vi kom til strikkhoppstedet, og så Nilen langt under oss, jobbet hjertet overtid igjen. Anders hadde vært på Rjukan og hoppet før, og ble derfor førstemann ut. Maria og Linn Silje stupte også ned mot Nilen før det ble min tur. Da strikken var festet, og jeg hadde beveget meg ut på kanten var det som om jeg gikk ut av kroppen min. Jeg hørte at australierne ropte: "Three, two, one, BUNGEE!" Alt inni meg ropte NEI!, men likevel tok jeg sats og stupte ned mot Nilen.
Det var en helt syk opplevelse. Det føltes helt utrolig feil å slenge seg ut fra et tårn, 44 meter over Nilen. Samtidig var det et vanvittig kick.
I går var infield slutt, og Kenyajentene så fram til noen-og-tjue-timers-busstur for julefeiring i Mombasa. Helge og Henrik tok en svipptur innom Arusha, før Zanzibar, og Ole Asbjørn og Inger-Johanne satte kursen ribbe og pinnekjøtt i moderlandet. I dag har vi sendt Hanne og Linn Silje i forveien til Zanzibar, og Eline er på vei til Addis Abeba. Så nå er det bare oss gutta og Marit igjen. Vi skal snart komme oss av gårde til Zanzibar vi også, så hvis ikke jeg kommer innom en internettkafé de nærmeste dagene vil jeg benytte sjansen til å ønske alle en riktig god jul. Nyt den norske jula, og send noen kalde tanker til Det Indiske Hav, så skal jeg nyte sola, og sende noen varme tanker i retur!
Tour de Jinja skrevet 18 des
Nå befinner jeg meg på New Daniel Hotel i Jinja. Her har vi infield-kurs med alle Hald-studentene i Øst-Afrika. Det er stor stas å treffe igjen folk fra Hald, og jeg gleder meg masse til å treffe alle de/dere andre til våren. Vi har hatt litt undervisning, utvekslet masse erfaringer og hatt mye moro sammen.
Søndag møttes vi alle(utenom Eline og Marit) i Kampala. De to første dagene gikk mye tid til å fortelle hverandre om erfaringer og opplevelser, og i går var det duket for Tour de Jinja.
Vi fikk utdelt hver vår sykkel og satte kursen mot Nilens bredde. Pga. sykdom måtte dessverre de deltakere kaste inn håndkledet ganske tidlig. Team CSC og Team Cervelo ble tidlig etablert av henholdsvis undertegnede og Hanne, og Ole Asbjørn. Hannes rolle var å holde tempoet oppe på de første flatene, for så å slippe seg ned i "bussen", og trille til mål. Team CSC var også kjapt ute, og signerte Helge til en hjelperytter/spurter/opptrekker rolle. Helge tok også den første spurten, men den ble senere annullert fordi Astana ikke var blitt informert. Astana ble for øvrig dannet av Henrik, som også signet Anders. Team Cervelo hadde lite hell på overgangsmarkedet, og satset på et enmannslag. På første etappen satt CSC-toget seg i front, og greide å sprekke feltet skikkelig, men som gode gentlemen roet man ned tempoet da medisinsk ansvarlig fikk tekniske problemer. Inn mot første spurt lyktes Astanas Anders, og CSCs kaptein i å få en liten luke, og etter en smart taktisk manøver gikk CSC av sted med den første etappeseieren. Astana svakheter i eget lag og signet Ole Johan for å styrke laget rundt Anders. På andre etappe lyktes de tre kapteinene i å kjøre av resten av feltet i en rundkjøring, og Team Cervelo var først ute med å støte. Ole Asbjørn fikk en luke, men CSC la seg i bukken, og samlet feltet. Da feltet var samlet satte Anders inn støtet og Ole Asbjørn og sammenlagtlederen måtte begge kapitulere. Mot slutten av tredje etappe tok Helge en god føring, men til ingen nytte. På et oppløp med sterk helling, kraftige fartshumper og voksne "potholes" var det Ole Asbjørn som gutset mest, og sikret Cervelo en etappeseier. Deretter fulgte en transportetappe med båt fra Victoriasjøen til Nilens Kilde, og videre oppover Nilen. "Hviledagen" var svært etterlengtet blant utøverne. Fjerde, og siste, etappe stod for tur, og Team Cervelo måtte betale dyrt for ikke å ha hjelperyttere. Ole Asbjørn ble degradert til hjelperytter i eget lag da en av de uavhengige syklistene måtte bryte. Dermed stod sammenlagtseieren mellom CSC og Astana. Hanne var falt tilbake i bussen, mens alle Astana ryttere fremdeles hang med. Henrik rykket først, men Helge tok ansvar og kjørte inn bruddet. Deretter prøvde Ole Johan, men han fikk aldri noe særlig forsprang. I siste høyresving før oppløpet kjørte CSCs kaptein lurt, og greide å støte seg løs fra gruppen. Til tross for slitne muskler og tomme energilagre holdt han hele oppløpet og kunne feire sin andre etappeseier, og med det sammenlagtseier i Tour de Jinja. En herlig dag fikk en herlig avslutning!
Three, two, one, Bungee! skrevet 20. desember
Etter en bra dag på onsdag nådde infield sitt klimaks torsdag ettermiddag. Tidligere på dagen ble det tatt påmelding til strikkhopp, og en litt usikker, halvveis håndsopprekning fra min side, ble av Henrik oppfattet som et tydelig ja, og da var det gjort. Klokka fire svingte minibussen inn på gårdsplassen og hjertet slo noen slag ekstra. Da vi kom til strikkhoppstedet, og så Nilen langt under oss, jobbet hjertet overtid igjen. Anders hadde vært på Rjukan og hoppet før, og ble derfor førstemann ut. Maria og Linn Silje stupte også ned mot Nilen før det ble min tur. Da strikken var festet, og jeg hadde beveget meg ut på kanten var det som om jeg gikk ut av kroppen min. Jeg hørte at australierne ropte: "Three, two, one, BUNGEE!" Alt inni meg ropte NEI!, men likevel tok jeg sats og stupte ned mot Nilen.
Det var en helt syk opplevelse. Det føltes helt utrolig feil å slenge seg ut fra et tårn, 44 meter over Nilen. Samtidig var det et vanvittig kick.
I går var infield slutt, og Kenyajentene så fram til noen-og-tjue-timers-busstur for julefeiring i Mombasa. Helge og Henrik tok en svipptur innom Arusha, før Zanzibar, og Ole Asbjørn og Inger-Johanne satte kursen ribbe og pinnekjøtt i moderlandet. I dag har vi sendt Hanne og Linn Silje i forveien til Zanzibar, og Eline er på vei til Addis Abeba. Så nå er det bare oss gutta og Marit igjen. Vi skal snart komme oss av gårde til Zanzibar vi også, så hvis ikke jeg kommer innom en internettkafé de nærmeste dagene vil jeg benytte sjansen til å ønske alle en riktig god jul. Nyt den norske jula, og send noen kalde tanker til Det Indiske Hav, så skal jeg nyte sola, og sende noen varme tanker i retur!
lørdag 13. desember 2008
Adventsbart
En liten oppdatering for alle som lurer på hvordan adventsbarten utvikler seg.
Ellers kan jeg melde om at oppgaven omsider er ferdig, og at det er minst en nordmann i Kampala som savner julestemning, men som gleder seg til infield og juleferie på Zanzibar.
Jeg vil også benytte sjansen til å gratulerer mamma masse med dagen! Dette er kanskje en god dag å minne deg på at de fleste afrikanere tror du er søstra mi?
torsdag 4. desember 2008
Konsert og Turnering
Forrige uke skrev jeg et ganske langt blogginnlegg med bilder og greier, men så klikka noe på internett har nede så da forsvant alt sammen. Pga stadige utsettelser av skolearbeid har jeg dessverre ikke tid til å skrive like utfyllende om konserten på Mulago Bright Primary School, og turneringa som avslutta årets skoleprosjekt. Men jeg gir et kort sammendrag. Forrige søndag troppet vi opp på skolen ca. halvannen time senere enn vi først hadde fått beskjed, men vi gikk selvsagt ikke glipp av noe som helst. De minste ungene syns det er veldig gøy og spennende med muzungoer, og når disse rare skapningene i tillegg har med seg kamera er det enda mer stas.
Alle klassene hadde forberedt synge og dansenummer for foreldrene, og vi fikk lov til å komme å se. Spesielt det ene dansenummeret var veldig morsomt, men dessverre har vi ikke internett kapasitet til å laste opp film fra det. Det får bli når jeg kommer hjem:)
Skolekoret, og ei av de yngste jentene fra "moteshowet".
Tirsdag var den store turneringsdagen. 4 lag fra hver av de to skolene vi har samarbeidet med møttes for å takle, løpe, sparke og slåss(!). Pga. en overdose afrikansk konkurranse instinkt måtte dommeren dessverrre vise ut to gutter som viste betydelige boksetalenter. Foruten denne situasjonen var turneringen en kjempesuksess. Finalelagene hadde imidlertid problemer med å score, og etter 2x7 minutter stod det fremdeles 0-0 mellom Lions og Tigers. Dommeren så bare en god løsning, og med langfri-turneringene fra Å Ungdomsskole friskt i minne, ble det ekstra omgang med stadig synkende antall spillere på banen. Da hvert lag hadde 2 spillere igjen falt avgjørelsen. Turneringens toppscorer Agnes kombinerte fint med egen keeper, og satte ballen i mål bak Lions keeper.
Vinnerlaget Tigers, og turneringens toppscorer, og matchvinner i finalen, Agnes
Ellers kan jeg også informere om at adventsbarten endelig er synlig:-s)
Abonner på:
Innlegg (Atom)